Horisontal meny

Bloggkongen

Lasses hjemmeside Blogging er i vinden som aldri før, og snart er det vel ingen som ikke skriver egen blogg, eller i hvert fall kjenner noen som gjør det – men det har ikke alltid vært slik. Engang for ikke så altfor lenge siden, fantes det kun en håndfull norske bloggere – vi har intervjuet én av dem.

I dette intervjuet møter du bloggeren, familiefaren, IT-konsulenten og politikeren, Lasse G. Dahl, eller bare Nettkongen, som lokalavisa kalte han i et portrett, eller enda mer passende blir det kanskje å kalle han for bloggkongen – for han har skrevet blogg helt siden sommeren 2002, og ikke ser han ut til å ville gi seg med det første heller!

På oppfordring fra IT-nytt beskriver han seg selv kortfattet i en e-post som «glad i familien, veldig overarbeidet til tider, liker Baccalao og øl …». Les bloggen hans på www.lassedahl.com!

Lasse G. Dahl. Foto av Kjell Dahl.

Spørsmål: Kunne du skrevet litt om hvorfor du begynte å blogge?

Svar: Helt siden jeg i 1994 eller deromkring laget min første «hjemmeside» i forbindelse med at jeg skulle presentere meg i et prosjekt for Universitetet i Oslo, har enkelheten ved webpublisering fascinert meg. Prinsippet er veldig enkelt, og det å opprette et eget sted på webben er noe praktisk talt alle kan gjøre. Mine første websider var imidlertid som de fleste andres, med et langt større fokus på «bells and whistles» enn på det som egentlig betyr noe.

Men etter hvert fikk også jeg mer fokus på innhold enn form og design, og da bloggefenomenet spredte seg i Norge på begynnelsen av 2000-tallet, hadde jeg allerede en hjemmeside med fokus på presentasjon av «personlige nyheter». Inspirert av kona mi, Kyrre Baker og Stian Andreassen begynte jeg imidlertid å jobbe med en personlig publiseringsløsning. Å konvertere hjemmesiden min til en ren blogg, med langt enklere publisering, rask oppdatering og muligheter for tilbakemeldinger, føltes på en måte som å komme hjem.

Spørsmål: De fleste med egen blogg bruker gjerne et ferdigskrevet CMS som WordPress, Movable Type, Blogger, eller tilsvarende. Hvilket CMS bruker du, og hvorfor?

Svar: Jeg utvikler mitt CMS selv. Bruk av ferdige programpakker gjør alltid at jeg fokuserer alt for mye på begrensningene fremfor å kose meg med mulighetene. Med mitt eget CMS har jeg ingen andre enn meg selv å klage til hvis det ikke fungerer slik jeg vil.

Lasse og sønn. Foto av Kjell Dahl.

Systemet er skrevet i PHP. I utgangspunktet var det faktisk dynamisk basert på en flatfilsdatabase på start.nos gratisserver, men nå bruker jeg MySQL i bunn.

Spørsmål: Da jeg kikket i arkivet ditt fant jeg artikler datert helt tilbake til juni 2002, men det første innlegget var ikke et typisk «min første post»-innlegg, og jeg mistenker derfor at arkivet ditt ikke går helt tilbake til din første post. Hvis det stemmer, hvor lenge har du egentlig blogget?

Svar: Arkivet inneholder nok alle mine bloggposter, men som jeg sa, så bar nok min personlige hjemmeside mer preg av å være en blogg enn en tradisjonell «egenpresentasjon» den siste tiden. Eller som Stian Andreassen skrev: «nå har jammen Lasse også begynt å blogge, noe jeg har venta på […]».

Grunnen til at min første post ikke er noe typisk «førstepost», er delvis at jeg helt fra begynnelsen var helt klar på at alt burde lagres «til evig tid» og derfor ville «hoppe rett i det», og delvis at jeg drev med masse prøving og feiling av CMSet, og 20 «Dette er en test»-meldinger ville være så skrekkelig kjedelig for de få leserne jeg antok at jeg allerede hadde.

Spørsmål: Jeg tok et kjapt Googlesøk på domenet ditt for å danne meg et bilde av hvor mange artikler du har skrevet siden juni 2002, og Google hadde arkivert 1420 undersider på www.lassedahl.com – noe som med litt kjapp hoderegning gir litt over 27 artikler hver måned, som igjen blir omtrent én artikkel hver dag siden slutten av juni 2002! Blir du aldri lei av å skrive?

Svar: 1420 undersider er nok litt overdrevet – det er nok en del av dynamikken i CMS‘et som gjør at det blir så mange sider. Men jeg hadde tuseninnleggsjubileum tidlig i sommer, og det er ikke verst det heller, om jeg selv skal si det!

Men jo – det hender jeg blir lei. Det kan også være mange dager mellom hver gang jeg skriver noe. Akkurat nå, for eksempel, er det fire dager siden sist. Men så hender det et eller annet som jeg bare ikke greier å holde kjeft om, eller jeg føler meg litt ensom et øyeblikk og får lyst til i det minste å snakke til noen om jeg ikke har noen der å snakke med
Og så er det litt sånn at dess lengre man har holdt på med dette, jo «vanskeligere» blir det å bare gi opp. Bloggen er en slags dagbok, og slike får man jo et litt personlig forhold til etter hvert.

Spørsmål: Blogging er jo blitt svært utbredt og populært i den senere tid, og noen ganger kan det kanskje virke som folk ikke kjenner noen grenser for hva de kan skrive om. Har du gjort deg noen tanker på godt og vondt om dagens boggsfære i forhold til hvordan det var i «gamle dager» før blogging ble et mer eller mindre overhypet begrep og noe alle og enhver drev med?

Svar: Vel, det er jo ingen grenser for hva folk kan skrive om, det er jo litt av det spennende med hele bloggeverdenen. Men det er klart, når et slikt fenomen går fra å være temmelig smalt til å bli fast innslag på forsiden av landets største aviser på et par år, gjennomgår det noen forandringer.

Mye av sjarmen som pionertiden har i seg har jo selvfølgelig forsvunnet, og det er jo trist. Det er også litt slitsomt med den tabloidiseringen som løssalgsavisene bringer inn i bloggesfæren, hvor hvert eneste bloggeinnlegg må ansluttes med et retorisk type Oddvar Stenstrøm-spørsmål for å provosere frem kommentarer og klikk.

Men selv om det dukker opp stadig fler slike tabloidblogger, tror jeg ikke det går på bekostning av antallet virkelig gode blogger. Reflekterte skribenter med behov for instant-uttrykk vil alltid se nytten i en blogg, og gjenom de sosiale nettverkene bloggeleselister utgjør, vil det fremdeles være slike blogger som tilfører oss noe viktig.

Spørsmål: På Om meg-siden din ser jeg at du er politisk aktiv og blant annet sitter i kommunestyre for SV, og som fast leser av bloggen din ser jeg også at du av og til deltar i den politiske debatten med dine artikler. Synes du det er uproblematisk å være aktiv politiker samtidig som du fra tid til annen skriver politisk engasjerte artikler i din personlige blogg?

Svar: Egentlig ikke. Jeg står jo for det samme i mitt politiske virke som det jeg gir uttrykk for i bloggen, så det blir ikke noen konflikter mellom «blogge-Lasse» og «politiker-Lasse». Samtidig kan jeg begrunne mine standpunkt bedre i bloggen enn fra en talerstol, og også mye lettere knytte dem opp mot de verdiene som faktisk fikk meg til å gå inn i politikken.

Og så er det jo slik i politikken, at man av og til må kompromisse på akkord med verdier og ideologi. Da er det godt å ha et forum hvor man kan skrive av seg frustrasjonen som realpolitikken ganske ofte påfører en ideologisk sosialist …

Spørsmål: Som veteran-blogger har du kanskje noen tips til de som er nybegynnere, eller kanskje aldri har blogget før, men som har lyst til å prøve seg for første gang?

Svar: Åja. Men om det er spesielt gode råd, det får være opp til andre å vurdere:

  1. Start enkelt: En av de store bloggetjenestene (VG, Dagbla’ osv) er et greit utgangspunkt. Mange blir så sliten av å skaffe seg domenenavn, velge webleverandør og prøve å installere et stort CMS at de gir opp før de egentlig kommer seg i skrivinga. Det er alltids mulig å gå over til noe annet etter hvert.
  2. Skriv for deg selv: De beste bloggene presenterer noe av den som skriver dem. En blogg som er skrevet for å oppnå høye lesertall er sjelden særlig interessant, mens en blogg som er skrevet fordi noen hadde noe de hadde lyst til å fortelle, nesten alltid er det.
  3. Ta det med ro: Det er ikke så farlig om du ikke leverer en bloggings hver dag. Eller uke, for den saks skyld. Du har ingen deadline, og leserne dine har ofte en RSS-leser, så de kommer når du skriver noe. Og det går fint an å starte blogging på nytt etter et langt opphold.
  4. Content is King: Her som over alt ellers. Hvis du er flink som grafisk designer, skal du gjerne lage en pen, tøff eller spennende blogg sånn utseendemessig. Men hvis den mangler innhold, dør den likevel temmelig kjapt.

Spørsmål: Fordi jeg regner det som sannsynlig at det er noe jeg burde ha spurt deg om, men som jeg ikke har tenkt på, har du kanskje noen siste tanker du vil benytte anledningen til å dele med oss?

Svar: Nei egentlig ikke. Men spørsmål som kanskje kunne vært stilt, er noe med anonyme bloggere i motsetning til meg, som spiller med «åpne kort»:

Jeg synes det er helt greit at folk velger å skjule seg bak et «nick» eller kallenavn når de blogger, så lenge de holder seg fra å angripe andre. Det kan være mange grunner til at noen foretrekker å holde litt informasjon tilbake når de blogger, og for mange, spesielt barn og ungdom, kan det til og med være å anbefale.

Men selv finner jeg det naturlig å presentere meg med «fullt navn og bilde», og tror ikke jeg skaper noen farlige situasjoner ved å gjøre dette.

Takk for at du tok deg tid til å besvare spørsmålene Lasse, det var veldig interessant lesing!

Comments are closed.
shopify analytics