23/04/2014

Åpne standarder jobb nummer én

hgr Åpne standarder jobb nummer én Da Fornyingsminster Heidi Grande Røys (SV) fredag la frem det hun kalte «Norges første helhetlige stortingsmelding om IKT» på en pressekonferanse på Oslo flytogterminal, ble det hele illustrert med fancy lysbilder akkompagnert med kule rytmer.

Fordi stortingsmeldingen favner over et så bredt spekter av emner og saker, vil ikke IT-nytt prøve å dekke den i sin helhet, men heller trekke ut noen få av sakene. Derimot kan du lese hele stortingsmeldingen på FAD: Eit informasjonssamfunn for alle, lese kortversjonen i PDF-format, eller laste den ned som lydbok (ZIP-fil på 371 MB).

Det må kunne sies å være en utdradisjonell pressekonferanse hun avholdt, men alt tydet på at den falt i god smak blant flokken av journalister og andre interesserte som hadde møtt opp, for hun hadde deres fulle oppmerksomhet fra første til siste stund.

En folkelig IKT-melding

heidi grande roys Åpne standarder jobb nummer én

Fornyingsminister Heidi Grande Røys.

– Vi ønsker å sette IKT tydelig på den politiske dagsordenen, og vi ønsker å invitere til en bred debatt om IKT-utvikling og IKT-politikk, sa hun da hun innledet pressekonferansen.

Videre la hun vekt på at IKT-meldingen ikke er for bransje, men for folk.

– Meldingen er ikke for bransje, det har jeg sagt mange ganger og gjentar det nå – IKT-meldingen er for folk. Den er for beslutningstakere i politikk, i kommunestyre, i fylkesting, i Stortinget, og for oss i regjeringen, og den er for de som blir utsatt for IKT-politikken vår, nemlig innbyggerne våre. Derfor har jeg prøvd å si at det ikke skal stå noe i den som ikke jeg forstår selv. Vi har prøvd å lage en folkelig IKT-melding, oppsummerte hun.

Bredbånd og tilgang

På tross av at hun la vekt på at meldingen ikke dreide seg om bredbånd, hadde hun allikevel en god del å si om bredbåndsdekningen.

popular Åpne standarder jobb nummer én

Populær Fornyingsminister.

– Dette er ikke en stortingsmelding om bredbånd, det har stortinget gjort seg unna med før – for vi har allerede et løfte liggende i Soria Moria som sier at alle skal ha tilgang til bredbånd i løpet av neste år, og det står vi bak, sa hun og minte om at regjeringen allerede har bevilget 100 millioner over revidert statsbudsjett til dette neste år.

Videre poengterte hun at det på tross av at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder utbredelse av IKT, enda ikke er slik at alle er inkludert i den digitale hverdagen.

– Bredbånd er selvfølgelig en viktig del av infrastruktur for at folk skal kunne bli inkludert, det er det ene. Det andre er at selv om du har bredbånd, og at bredbåndet går forbi huset ditt, likevel ikke er sikkert at du har økonomi, kunnskap, evne, eller språk nok til å skaffe deg PC og programvare og ta det i bruk. Da trenger vi offentlige institusjoner som bibliotek, NAV-kontorer og offentlige servicekontor som gir innbyggerne et tilbud om PC, og ikke minst rettledning i bruk av PC, sa hun og la vekt på viktigheten av det i forhold til å gi folk tilgang til dette for å inkludere dem i den digitale hverdagen.

Universell utforming

Hun la også vekt på viktigheten av universell utforming av offentlige nettsider, og at også privat sektor i langt større grad må ta i bruk universelt uforma sider når de lager nye løsninger.

Da Rudolph Brynn fra Nasjonalt dokumentasjonssenter for funksjonshemmede i etterkanten av Fornyingsministerens presentasjon stilte henne spørsmål om universell utforming i sammenheng med at dette fra årsskifte vil bli være et krav, og i hvilken grad hun ville ta aktive utspill for dette i offentlige anskaffelser og i forhold til privat sektor, for eksempel ved siden av merkeordningen av offentlige nettsider, svarte hun:

– Vi har lagt ut rettledninger for det nye lovverket allerede, og fokuserer på dette i den. Deretter kan det være å hente frem type best practise, at vi løfter frem folk som er gode – i stedet for å bruke pisk, bruker jeg da gulerot. Det tredje er jo rett og slett Norge.no sine kvalitetsvurderinger, og la de få begynne å interesser seg for noen av de private nettsidene også, for eksempel. Så får man stjernedryss akkurat som de offentlige nettsidene får, og det bruker å være veldig motiverende. Får du tre stjerner et år, kan jeg love deg at du vil jobbe intenst for å få i hvert fall fire eller fem stjerner neste år, svarte hun, og la vekt på at Norge.no sin kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder har hatt en veldig god effekt.

– Én måte å gjøre det på, er å tenke positive virkemidler før en begynner for mye med pisk, sa hun.

IKT-næringen skal støttes

prater Åpne standarder jobb nummer én

IKT-næringen skal støttes.

Videre nevnte hun blant annet Opera Software som hun mente fikk til mye bra og som spesielt flinke til å ta i bruk ny teknologi, og påpekte samtidig at regjeringen måtte bli flinkere til å støtte norsk IKT-næring. «Det er ny og innovativ bruk av IKT som er en av de viktige faktorene for at IKT-næringen skal vokse.», sa hun.

– Men dette er jo ikke noe som gjør seg selv, vi er helt avhengige av å øke fokuset på IKT som vekstområde, og ønsker at flere skal se til Norge som det landet der det skjer noe på IKT-sektoren. Derfor må regjeringen sørge for å legge rammene på plass for at denne næringen får de midlene de trenger når de har nye idéer – at gründerne får støtte, at norsk IKT-næring føler at dørene åpner seg og ikke forblir stengte, sa hun.

Til tjeneste

– Til tjeneste er et fantastisk ord. I vår digitale hverdag er «til tjeneste» at ting er tilgjengelige på nett når det passer innbyggerne eller bedrifter å gjøre ting selv. Derfor er vi i gang med å tilrettelegge flere av tjenestene våre i det vi kaller en innbyggerportal, som er MinSide, akkurat som næringslivet i flere år har hatt Altinn, sa hun, og illustrerte det hele med at du som innbygger for eksempel ikke skal behøve å gå rundt å huske på hvilken nettside du skal finne frem til for å bytte fastlege, men at slike tjenester og tilsvarende, alle skal samles i den nye portalen MinSide.

prater2 Åpne standarder jobb nummer én

– Til tjeneste er et fantastisk ord.

– Det skal ikke være nødvendig å ha en mastergrad i samfunnskunnskap for å finne frem i den offentlige nettjungelen, det er det vårt ansvar å tilrettelegge for deg som innbygger – ergo samler vi de viktigste tjenestene i én portal på én nettside, som heter MinSide.

På spørsmål fra en journalist om når MinSide lanseres, svarte hun kort at «Du blir invitert på en ny pressekonferanse om dette før du aner.», og det stemte – kun tre timer senere sendte departementet hennes ut en presseinvitasjon i forbindelse med lanseringen av MinSide:

– Førstkommende mandag (18. desember) åpner statsråd Heidi Grande Røys MinSide for publikum, og presenterer løsningen for pressen, heter det i presseinvitasjonen.

Hun la videre vekt på at det i forbindelse med MinSide skal være et samarbeid mellom både kommuner og statlige etater, men etter hvert også fylkeskommuner.

– Vi har begynt med versjon 1.0 som det heter på dataspråket, men flere kommer med, her har vi bevilget ytterligere seks millioner neste år for nettopp å få en kjapp utvikling av MinSide, sa hun.

Samtidig nevnte hun at det er bevilget 30 millioner til Altinn, som er en slags «MinSide»-portal for næringslivet.

– Næringslivet har stadig større forventninger til at skjemaveldet blir redusert og at det blir enkelt tilgjengelig, og vi har derfor bevilget 30 millioner til Altinn neste år.

Åpne standarder

besvarer sporsmal Åpne standarder jobb nummer én

Jørund Leknes og Heidi Grande Røys.

Hun viste til at det per i dag ikke er noen krav til at forskjellige datasystemer skal kunne kommunisere med hverandre, og la vekt på at noe må gjøres med samordningen i offentlig sektor.

– Ikke engang innenfor en kommune er det klart at det nødvendigvis er slik at regnskapssystemet skal kommunisere med personaldatasystemet, eller at barnehagesystemet skal kunne kommunisere med skolekontoret, selv om de fleste selvfølgelig legger opp til det, er det fort gjort å ha bestilt et produkt som ikke kan kommunisere med et annet, sa hun.

Videre viste hun til at vi har noe sånt som 341 statlige etater og 431 kommuner, og at de alle tar sine egne beslutninger i forhold til data.

– Da kan dere skjønne at det kan det bli mange systemer som ikke kommuniserer, og dette er vi nødt til å gjøre noe med. Vi må få systemer til å kommunisere med hverandre, da handler det om å legge åpne standarder i bunnen for det vi gjør, sånn at systemene kan kommunisere, ikke bare innenfor forvaltningsnivå, men mellom forvaltningsnivå, sa hun og gjorde samtidig oppmerksom på at det vil bli gjort noe med dette nå.

tilskuerne Åpne standarder jobb nummer én

Lytter på Fornyingsministeren.

– Vi er helt avhengig av å få noen vedtak for å få et mer effektivt samordna og ikke minst samhandlende offentlig sektor på nett.

Samtidig gjorde hun det klart at det per i dag ikke legges åpne standarder til grunn, og at man i visse tilfeller derfor er avhengig av å ha spesiell programvare installert for å kunne kommunisere med offentlig sektor, og mente det skyldes for liten bevissthet blant de ansvarlige.

– Tenk dere det ramaskriket det ville vært hvis det bare var de med Nokia-telefon som fikk ringe inn til det offentlige servicekontoret i kommunen, folk hadde jo daua, de hadde jo ikke funnet seg i det overhodet – men vi finner oss i det på datasida fordi vi ikke er bevisste nok, og aner kanskje ikke hva en politisk beslutning om å kjøpe en programvare fremfor en annen fører til for innbyggerne. Derfor må åpne standarder være jobb nummer én, slo hun fast.

– Vi tar utfordringen på åpen kildekode som er neste steg, vi er helt nødt til å se om ikke vi også kan være friere på å la andre videreutvikle det vi allerede har startet med selv. På det området skal vi opprette et kompetansesenter som skal fungere som en nøkkelressurs for offentlige virksomheter på dette området. For vi kan rett og slett alt for lite om dette, alt for lite, understreket hun.

Til slutt hadde Operas teknologidirektør Håkon Wium Lie følgende spørsmål til Fornyingsministeren:

hwl oslos Åpne standarder jobb nummer én

Håkon Wium Lie fra Opera Software.

– Dere sier mange riktige og viktige ting, det som er viktig for oss er åpne standarder. Dere snakker om en referansekatalog som skal komme, og så videre. Vi vet jo ganske mye om dette etter hvert, er det ikke på tide å konkludere med å si at offentlig sektor skal bruke åpne standarder, punktum? Spurte han.

– Jo, og det skal de. Men jeg må først få de anbefalingene fra det standardiseringsrådet som jeg har satt ned, de gir den anbefalingen til meg i disse dager. Vi har tenkt å sende det ut på høring, du kan gjerne si at jeg kunne ha bestemt det uten å sende det ut på høring, men poenget med å sende det ut på høring er å øke bevisstheten om det hos lokale og sentrale beslutningstakere – om hvorfor det er viktig. Så skal vi beslutte, og det kommer til å bli skal på noe av det, så blir det noen anbefalte, det har vi varslet. Vi har også presisert at det som kommer nå er første versjon, så trenger vi å fortsette utviklingen og komme med stadig nye versjoner og nye tiltak av denne referansekatalogen, svarte hun.

For mer informasjon, se FADs pressemelding og FAD: Eit informasjonssamfunn for alle.

Ingen relaterte saker.

Kommentarer

  1. Herlig lesning! Takk for at du dro og dekket dette, Asle!

  2. Asle Ommundsen sier:

    Det var veldig gøy å høre, Asbjørn!